Av landets 430 kommuner, er det bare 8 som så langt har sørget for å innføre komplette adressebaser med veiadresser.
99 kommuner har ikke en eneste registrert veiadresse, mens resten har en god blanding av matrikkeladresser, basert på gårds-
og bruksnummer, og veiadresser.
Nå øker presset på kommune-Norge – alle skal før eller siden over på veiadresser.
Tomas Rolland i Statens kartverk er forfatteren bak denne artikkelen om adresser:
Ønsker fortgang
I forbindelse med at den nye matrikkelloven trer i kraft ved nyttår, har Stortinget signalisert at de ønsker fortgang i arbeidet
med et felles adressesystem for hele landet.
De ønsker å kvitte seg med matrikkeladressene som stadig skaper hodebry for utrykningskjøretøy og andre som er avhengig av
å finne frem ved hjelp av GPS.
De fleste GPSer leser ikke matrikkeladresser, og har ikke kommunen veiadresser kan det derfor bli vanskelig å finne frem.
Stortinget nøyer seg foreløpig med å oppfordre kommunene til frivillig å starte arbeidet med å bygge opp registrene. Men riset
lurer bak speilet. Går ikke arbeidet fort nok, kommer det trolig som et lovpålagt krav.
Frem med riset
Trond Olav Vassdal, adresseansvarlig i Statens karteverk, tror Stortinget må frem med riset før eller siden.
– Skal du få hele landet over på et adressesystem, må det et lovkrav til, sier han og understreker viktigheten av at hele
landet har samme system for adresser.
Vassdal peker på at praksisen med å bruke gårds- og bruksnummer, såkalt matrikkeladresse, er så innarbeidet i mange kommuner,
og at det er relativt kostbart å gjennomføre et slikt prosjekt. Totalt sett er det likevel ingen tvil om at nytten langt overskrider
kostnadene.
Han tror de fleste ser dette, men at det sannsynligvis vil være noen kommuner som ikke setter i gang dette arbeidet før de
blir pålagt ved lov.
– Vi vil antakelig ende opp med noen kommuner på slutten, som har problemer med å få gjennomført en slik overgang. Dette kan
for eksempel være små kommuner, der ”alle kjenner alle”, og som derfor ikke ser nytten, sier Vassdal.
Innen 2015
Selv om kommunene er lokal adressemyndighet, skal Statens kartverk være en pådriver. Kartverket skal sørge for at kommunene
får faglig veiledning, og legge til rette slik at de får de verktøyene de trenger for å utføre jobben. Det kan være alt fra
prosessbeskrivelser til tekniske løsninger.
Kartverket har et mål om at alle landets kommuner skal ha et ensartet adresseregister innen 2015. Dette gjør seg ikke selv,
og det er derfor satt i gang en rekke tiltak for å få dette til.
Lager kokebok
Blant annet tromles det nå sammen om lag 20 kommuner fra ulike deler av landet som skal være med i et pilotprosjekt, ledet
av Kartverket.
Dette er kommuner som allerede har planlagt å gjennomføre et adresseprosjekt, og som derfor vil være ekstra motivert for å
gjøre en innsats.
Sammen skal de finne en oppskrift for hvordan denne jobben kan gjøres lettest mulig, og resultatet skal deles med alle andre
kommuner.
– Vi lager en slags kokebok for hvordan overgangen til veiadresser skal gjøres, forklarer Vassdal.
Samme problem
Samlet over en håndtegnet skisse diskuterer to ”kokker” en problematikk de har til felles: hvordan skal kommunene gå frem
for å innføre et adressesystem der en fortrinnsvis bruker veiadresser?
En vei kan ofte skifte navn hvis den krysser en kommunegrense. Hvem skal bestemme hva veien egentlig skal hete?
Lars-Otto Hammer fra Våler kommune og Jan Torp Pharo fra Hvaler kommune diskuterer problemet.
– I Hvaler kommune har vi et slikt adressesystem for de aller fleste områder med tett bebyggelse, men vi har en utfordring
i mer spredte områder, sier Jan Torp Pharo.
– Og vi har nøyaktig den samme problemstillingen i Våler kommune, sier Lars-Otto Hammer.
Begge jobber med adressering i sine kommuner. De er usikre på hvor lang tid det vil ta innføre et fullstendig register, men
håper å være i mål om et par års tid.
– Blir det mye diskusjon om gatenavn også videre, tar det lenger tid, sier Jan Torp Pharo.